ETTER UAVGJORT MOT Vålerenga på Ullevaal sist søndag uttalte Pål Andre Helland at Rosenborgs serieledelse skyldes at «de andre lagene er så ræva». Det er vanskelig å tolke den salven på en annen måte enn at Rosenborg merker presset, vet at de ikke har prestert i forhold til forventningene og at humøret på Lerkendal ikke matcher tabellposisjonen. Og kommer det ikke snart en liten formtopp som skaper avstand til jaktlaget bak dem kan det fort bli slik at Rosenborg får i overkant mye å tenke på når årets viktigste måned, august, skal åpne døra til et gruppespill i Europa.
Odd og Brann har i hvert fall ikke tenkt å gi seg.
BRANN VANT ET poeng i Skien gjennom en god førsteomgang, godt stopperspill og marginene et potensielt vinnerlag trenger når motstanderen bruker pausen til å reise seg fra de døde, tar kommandoen og presser fram tre store sjanser. Odd tapte to fordi 45 skapelige minutter ispedd tre målsjanser, to av dem i kampens døende minutter, er for lite på hjemmebane. Så mens Brann tok poenget sitt med et smil sitter jeg med en følelse av at det er mest irritasjon hos Dag-Eilev Fagermo og Odd.
Ikke fordi Odd var gode, der er jeg nemlig uenig med Fagermo.
Men fordi pasningsslurv som skaper kontringer imot før pause, og mangelen på balltempo, gode initiativ og innlegg fra kant etter pause, ikke vinner de poengene laget trenger for å være en seriøs utfordrer til Rosenborg.
AT ODD SKULLE være der oppe var det ingen som tvilte på før sesongen. Brann derimot, ikke så mange, i hvert fall ikke undertegnede. Men Lars Arne Nilsen bare fortsetter den formidable jobben med et lag som stadig tar nye steg og som klarte seg godt uten to av vårens suksessfaktorer, gjennombruddskraften til Daniel Braaten og ankerrollen til Lars Heltne Nilsenikke er avhengig av to av vårens
Hadde han fått spørsmål om 0-0 før kampen mot Odd er jeg sikker på han hadde tatt det.
ETTER OPPRYKKET 2015 brukte Lars Arne Nilsen Først den første halve sesongen på å etablere laget på det øverste nivået. Deretter gikk han for ære. Det ga andreplass og en mulighet til europeisk cupspill i første forsøk. Og alt som har skjedd denne våren, den vanskelige bortekampen på Skagerak Arena og støyen og entusiasmen fra alle de som hadde tatt turen over fjellet til Skien forteller meg at han har kontroll på det han driver med.
Brann er ikke bare et topplag i Norge.
De tror det er mulig å utfordre laget de fleste mener ingen kan slå.
DERFOR ER BRANN det beste som har skjedd Eliteserien denne sesongen. Ja, jeg leser tabellen, lar meg imponere over enda en Sarpsborg-seier mot en potensiell medaljeutfordrer (1-0 over Molde) og ser lagets posisjon. Likevel har jeg trøbbel med å se at Geir Bakkes mannskap – snytt ut av ekstremt godt håndverk i en klubb med små ressurser – kan true Rosenborg over 30 serierunder. Men Brann kan det, ikke bare fordi de har gjort det før, men fordi byen, størrelsen på lagets nedslagsfelt og potensialet er helt åpenbart.
At folk i Trondheim mener den tette tabellen og konkurransen kommer av at nivået er helt ræva er det ingen i Bergen som bryr seg om.
For detaljerte opplysninger, klikk her: billige fotballdrakter
